Kan vi gi havet
mer enn vi tar?

Det skjer noe under overflaten.

Det pågår en stille forandring langs kysten vår. I Skagerrak er åtte av ti sukkertareskoger borte. I nord har kråkeboller beitet ned rundt 5 000 kvadratkilometer tareskog og etterlatt det forskerne kaller kråkebolleørken. I Oslofjorden er tilstanden ifølge Miljødirektoratet alvorlig: torsken er nær borte, og tre fjerdedeler av nitrogenet som renner ut i fjorden kommer fra avløp og jordbruk.

Dette er ikke pynt som forsvinner. Tareskog og ålegras er oppvekstområdene til fisken vår. De lagrer karbon, produserer oksygen og renser vannet, stille og gratis, år etter år. Havforskningsinstituttet anslår at tareskogen alene gir Norge verdier for nær sju milliarder kroner i året. Men kroner er bare halve historien. Forsvinner skogen, forsvinner både dyrelivet som lever i den og verdiene den skaper.

Kilder: NIVA, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet.

Én art, to formål.

Terralgea lever av havet, men tar ikke fra det. Algene i Pure Ulva dyrkes i sjøen og høstes derfra, som en avling. Med Terralgea Restore vil vi undersøke om vi også kan gi noe tilbake: bruke naturens egne virkemidler til å bygge opp igjen det som er svekket.

Restore bygger på det vi allerede kan: samme art og samme kompetanse som Pure Ulva. Forskjellen ligger i hensikten. Arten tilpasses vannet, Ulva fenestrata i saltvann og Ulva intestinalis i brakkvann.

Hvorfor Ulva.

Ulva er blant algene som tar opp næring mest effektivt. Den henter nitrogen ut av vannet mens den vokser, og gir fra seg oksygen. Den samme prosessen som gjør fjorden friskere, gjør også algen proteinrik.

Metoden: spore på stein.

Algesporer festes på små steiner og dyrkes fram før de settes ut i svekkede kystområder. Metoden er utprøvd i nordiske farvann, og er internasjonalt kjent som «green gravel».

Nordic SeaFarm, produsenten bak råvaren brukt i Pure Ulva, produserer også green gravel for Terralgea. De bidrar med kompetanse og felterfaring fra dyrking av Ulva.